Av Atle Fremming Bjørnstad og Ole Christian Lien

Pensjonsutvalget oppnevnt i 2020 hadde flere forslag til å forbedre uføres alderspensjon, som senere har blitt fulgt opp gjennom en stortingsmelding i 2023 og et nytt pensjonsforlik på Stortinget i 2024. Endringene skal sikre et stabilt forhold mellom uføres og arbeidsføres alderspensjon i årene framover.

For å undersøke forholdet mellom uføre og arbeidsføres alderspensjon er det behov for en god indikator for hvor lenge arbeidsføre personer står i arbeid. Vi foreslår en ny indikator for dette, median avgangsalder for ikke-uføre. Indikatoren angir når personer som ikke mottok uføretrygd ved 61 år i gjennomsnitt trekker seg ut av arbeidslivet. I tillegg til å inkludere perioder i jobb etter 61 år, inkluderer indikatoren også perioder med mottak av dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Årsaken er at mottakere av disse ytelsene følger samme pensjonsregler som arbeidsføre, og at mottak av disse ytelsene, tilsvarende som når man er i arbeid, gjør det mulig å utsette uttaket av alderspensjon. Indikatoren blir beregnet per årskull.

For 1957-årskullet, det siste årskullet med data for, finner vi en median avgangsalder for ikke-uføre på 66,3 år. Her er arbeid definert som minst 17 timer per uke. Dersom vi medregner alt arbeid, uansett arbeidstid, finner vi en median avgangsalder på 66,7 år. Begge indikatorene har vist en økning i avgangsalder i perioden vi har data for på ca. 0,8 år per tiende årskull.

Rapporten er skrevet på bakgrunn av en bestilling fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

 

Det ble publisert en ny versjon av rapporten 10. juli 2025, etter at det ble rettet opp i noen mindre feil i den opprinnelige versjonen som ble publisert 2. juli 2025.

Indikator for avgangsalder for ikke-uføre (pdf)

Indikator for avgangsalder for ikke-uføre, figurgrunnlag (xls)